Hver gang jeg skal ut å reise med resten av gjengen her i
familien så blir jeg så stressa, jeg er mye mer rolig når det kun er meg selv på tur…
Har egentlig ikke tenkt så mye på det tidligere, men NÅ gikk lyset så voldsomt
opp for meg!
Resten av gjengen er bare så avslappet til det hele, skulle
nesten tro at de aldri skulle forlate husets fire vegger – bare for å
understreke så henger de ikke på veggen! Men for all del kanskje de hadde tatt
seg bedre ut der nå, hmmm… Men, det ville jo vært litt trist det også, for da
ville jeg jo ikke hatt noen å reise med og det har jeg jo gledet meg til lenge!
Og tross alt så er det jo hyggeligere med en sprell levende familie, enn noen
bilder på en vegg! Nå har jeg jo akkurat fortalt at gjengen langt ifra er så ”sprellete”
av seg i dag, det var jo nettopp derfor jeg var stressa… (hvordan i all verden
skal jeg komme meg ut av dette?) Nå blir det SÅ mange ord og så mye rot som jeg
produserer, muligens gjenspeiler dette MITT hode, og hodet mitt er jo absolutt ”noe”
kaotisk nå. Jeg må jo tenke for alle de andre fire, og så tenker jeg jo også på
den med fire bein som er sendt på feriekoloni, og hvorfor i all verden tenker
jeg på alt og alle nå som jeg egentlig burde bruke krefter på å pakke mitt eget
tøy!?! Kanskje jeg ikke har tiltro til noen her i denne familien, det er jo
litt merkelig for deler av familien har jeg valgt selv og barna blir jo som det
så fint heter; et produkt av deg selv! Så da vil det si at jeg er dårlig på å
ta valg, og ikke desto verre til å oppdra de håpefulle… Grøss og gru!
Jeg tror jaggu jeg ikke tør skrive mer jeg, ender kanskje opp
med et selvbilde som kun vil gjøre seg på en kjellervegg… (forresten er
nødvendigvis en kjellervegg dårligere enn en annen vegg?)
Så var det lyset ja, for det SÅ jeg jo da jeg startet med å
skrive… Tenke!
Jo, jeg er laget slik at hvor mer rot og kaos de rundt meg får
i stand – jo roligere er jeg, da kan jeg tenke klart. Jeg mestrer kort og godt ALLE
andres stress bedre enn mitt eget!