Tidligere bedt far om å skamme seg, og NÅ er det mor sin tur!

Noen ganger skulle det vært lov å tvangsinnlegge enkelte, for dette tyder på at mor er alvorlig syk og trenger akutt hjelp… Og jeg er helt sikker på at barnet vil ha godt av å være sammen med noen andre enn henne hele tiden. For mor ser visst ikke at den hun skader aller mest her er sin egen datter!

Vet ikke hvor mange ganger jeg har sagt og tydeligvis kommer til å si:

Stakkars unger!

Nå får voksne eller foreldre for den saks skyld snart vise at de er voksne, og slutte med tull og idiotskap!!!!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ja, for det er vondt å se en superflott ung jente som sliter fordi mamman hennes ikke holder avtaler eller i det hele tatt er tilstede – Kong Alkohol hersker!

Jeg kjenner at jeg rives i filler over smerten i øynene til denne 16-åringen… OG MIN SMERTE ER INGENTING I FORHOLD TIL HENNES!

Jeg gremmes fordi jeg IKKE kan gjøre noe! Jeg fortviler fordi jeg har gitt opp, jeg er ikke lengre i stand tid å forsøke å få m o r til å ta grep om sitt og sine… Jeg orker simpelten ikke mer!

Jo, jeg vil selvfølgelig fremdeles forsøke å være der for jenta, men det fortviler meg at jeg ikke kan være mer, at jeg ikke mestrer og ordne opp… Jeg skulle så inderlig ønske – jeg vil så gjerne!

Sjelen min gråter for deg fine jente – og vi må bare håpe på bedre dager etterhvert!

Det er det eneste vi kan gjøre akkurat nå…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hvorfor er jeg den jeg ble, og hvorfor ble du den du er?

Hva er grunnen til at jeg ikke sitter begravd langt nede i flaska, og du nettopp gjør dette?

Hvorfor vet jeg at du er alkoholiker, og du selv ikke engang på "vanndager" ser dette?

Fra en mor til en annen…

Våkn opp! Nå må du se hva du påfører omgivelsene dine, barna som så sårt trenger en mor de kan stole og føler seg trygge på. Du kan bare ikke tillate deg å drukne dine sorger i alkohol! Eller ennå verre late som om det ikke er et problem. Kan du ikke bare innrømme med èn gang at dette er et så stort problem at du ikke har sjans uten å godta hjelp og behandling? Du er jo et oppegående menneske så det er umulig at du ikke ser selv hvor ille dette er… Hvem vil du forsøke å lure? Deg selv? Vi andre har latt oss lure noen ganger, beklager du klarer det ikke igjen!

Det som gjør meg GAL er å se barna dine, se hvordan de kjemper, drømmer, ønsker, håper igjen og igjen at du skal bli frisk. Konstant angst og tanker rundt hvordan du er når de kommer hjem, er mamma full? Har hun falt? Kanskje dør hun av det? Det kan ikke være derfor du satt barn til verden for å gi dem slike tanker – Eller hva? Var det derfor, så si det! Er det virkelig dette du ønsket for barna dine, er det en sånn oppvekst de fortjener? Burde de ikke få slippe dette? Få lov til å leke, le, forelske seg i stedenfor å bekymre seg for at mamma mest sansynlig er drita?

Jeg innbiller meg at du selv ikke hadde en god oppvekst, er overbevist om at det var mengder med dårlige opplevelser og utrygghet du selv var vitne til som liten. I hvor mange generasjoner skal vi "flyte" på det? Eller som noen velger å gjøre bruke det som unnskyldning for egne handlinger? Har vi tid til å fortsette å gjemme oss bak tidligere opplevelser? NEI, det er hverken tid eller rom for dette! Hvorfor vil du ikke se at det du selv vokste opp med er nettopp det du viderefører nettopp nå?

Det er mulig det er brutalt at jeg kaller deg egoistisk, men det er f… meg det du er! Det er visst nokså ufint å si til folk som sliter at de skal ta seg sammen, javel og så? TA DEG SAMMEN – TA DEG SAMMEN! Jeg synes nemlig at det du gjør mot barna dine er ubeskrivelig ufint!

Så kan du atter en gang komme med; "Lett for deg å si, som ikke har mine problemer!" - Jasså du, SÅ du har problemer? Så utrolig bra du sier det? Det er jo en god start, kanskje på tide å gjøre noe med det da?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende