En bekjent av meg er skilt og to av barna hun har med sin X (burde nok skrive X med liten x for han er ikke mye til X…) bor stort sett hos mor, far har samvær annen hver helg fra fredag kveld til mandag morgen.

Jeg kan skrive lange avhandlinger om diverse episoder, noe jeg rett og slett ikke orker nå, blir så sinna…

MEN; mor var med på Færder`n denne helgen, og det var far også – ikke i samme båt vel og merke…

Det var far sin barnehelg, barna er tenåringer og disse var sammen med stemor inntil søndag da far kom tilbake fra seileturen.

DA MÅTTE GUTTA HJEM TIL SIN MOR, FORDI FAR VAR SÅ SLITEN ETTER SEILASEN!

Har du hørt på makan, det går for svingene ikke an! Snakk om superegoist og dårlig far!

Enkelte burde vært kastrert med en gang hormonene startet å jobbe og rompetrollene begynte å bevege på seg…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Enognitti er hun, den pene Bergensdama på sykehjemmet.

Og det hun er mer enn pen – UBESKRIVELIG GUTTEGÆREN!

Sa var tid for å besøke gamlefar igjen, han var såpass i form i går så det ble en liten spasertur rundt i korridorene på sykehjemmet. Han er så rolig han gamlefar og ikke minst høflig…

Der kommer hun, det var liksom ikke noen tvil om at det er far som er dagens mål(tid)! Hun tar noen dansetrinn foran far før hun slenger seg rundt livet hans og forteller hvor mye hun har savnet han og hvor høyt hun elsker han. Så slipper hun taket i far, ser på meg og spør på klingende bergensdialekt; ”Er du hans kone?” Da jeg bekrefter at det er jeg ikke og forteller at jeg er datteren, hiver hun seg rundt far igjen og spør entusiastisk om han har savnet henne like mye som hun har lengtet etter ham…

Og ikke nok med det! Hun begynner å danse og svanse rundt ham før hun målbevisst beveger hendene sine mot hans buksesmekk og påstår at er det noe hun skal være så er det FORSIKTIG! Far får omtrent panikk (takk og lov for det, jeg kjenner at jeg nok hadde hatt litt problemer dersom far satt pris på tilnærmelsene i mitt påsyn…) I grunn så syntes jeg det var litt i overkant det jeg alt hadde sett… )

Og stakkars far da, han forsøkte alt han kunne for å komme seg unna uten å være uhøflig eller ufin – eller far vet nok ikke helt hvordan han skal være ufin. Noen ganger skulle jeg nesten ønske han kunne heve stemmen litt, si i fra at nok er nok! Men når han ikke har lært det på 81 år så skal vel det godt gjøres at han lærer det nå…?

Fordelen med at han er like blid uansett hva han blir utsatt for, er at vi kom oss fint unna Bergensfrøkna, (jeg kaller henne det for jeg har gjort meg noen tanker om hvorfor hun er ute etter disse ”buksesmekkene” – kan det være en mangelsykdom kanskje – fra tidligere år?) er at far lovte på tro og ære at han snart ville komme til henne.

Og da dama fikk lovord og en klem så virket hun tilfredstilt for denne gang – inntil videre muligens…

Far ble av en eller annen grunn veldig opptatt av at vi skulle tilbringe resten av visitten på hans værelse!

Jeg har tidligere brukt et uttrykk når noen maser på meg som lyder slik; ”Slapp av ALLE FÅR, Magda fikk da hun var nitti år…”

*Humrer litt* – Kanskje det ikke er så langt fra sannheten likevel…

Så kjære Bergensfrøknafrua, Lykke til!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende