Sykehusene sparer penger – sender pasienter hjem som burde få ligge et døgn eller to på sykehuset…

Jeg som mor må ta fri fra jobb for å hjelpe den håpefulle de første dagene etter operasjonen. Joda vi var så heldige å få med morfin, voltaren og pinex forte i store doser med beskjed om at jeg ikke skulle spare for dette trengte pasienten… Og lurte jeg på noe så måtte jeg bare ringe! 

Glad jeg er i stand til å holde hodet kaldt – det var ingen dans på roser eller et snev av hygge å stelle pasienten hjemme! 

Det jeg sitter igjen med er arbeid som må tas igjen pga ekstra fri, feriedager i minus, mer erfaring med operasjonssår og pleie av syke mennesker, nattevåk og engstelse for datter. Og ikke minst et par doser med morfin som jeg snek unna i tilfelle dårlige tider…  (Tror jaggu jeg skal ta en dose selv!)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Så og si daglig tar jeg t-banen (kall det gjerne trikken siden jeg kommer fra vestkanten…) og har i den seneste tiden ofte blitt stoppet i kontroll. Kontrollørene står på rekke og rad, tett i tett når jeg kommer opp i "gangen" på Stortinget stasjon. Det jeg nå har blitt mer og mer oppmerksom på er at disse kontrollørene ALLTID kontrollerer passasjerer som kommer vestfra!

Lurer på om det er en spesiell grunn til at de ikke også står der hvor t-banene østfra kommer… ?

Sikkert ikke noe å henge seg opp i – tror nok ikke jeg mister nattesøvnen av dette, men som den oppmerksomme jeg er, så er dette tydeligvis så påfallende at jeg har begynt å reagere og lure på hvorfor…

Enten så må Oslo Sporveier (de heter visst ikke det lengre) ha funnet ut at det er flere fra vest som sniker, eller kanskje de rett og slett tror vi har mer penger og derfor vil bruke oss til å finansiere sin egen tabbe, det utrolige billettsystemet som kostet flesk og som aldri kan tas i bruk… 

Forresten, velger kontrollørene selv hvor de skal kontrollere? Og hvor bor de egentlig? Kanskje de synes det er for gæli å bøtelegge naboene sine (hvis de selv bor på østkanten, altså…) ?

-logitefantaserer:)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I min verden så trodde jeg faktisk det. Jeg mener i alle fall at Barnevernet skal være DER for barnet og ikke den destruksive alkoholiserte moren, den moren som svikter, aldri er tilstede verken mentalt eller så og si fysisk. Den moren som mener at grunnen til problemene er at tenåringsdatteren og hun selv har et kommunikasjonsproblem. Hun som innbiller seg at det MÅ være datteren som tar initiativ til å foreslå at de skal spise middag sammen, hun som er overbevist om at det MÅ være datteren som foreslår å gjøre hyggelige ting sammen, at det er datteren som rett å slett skal ta ansvar… Det mor tydeligvis glemmer er den virkelige grunnen til problemene; KONG ALKOHOL og ALT det fører med seg av dritt og rabalder!

Så møte med Barnevernet da, der to konsulenter – saksbehandlere – BARNEVERNERE (hva nå enn de kalles) I utgangspunktet trodde jeg – hvor naiv kan jeg bli…? Oppegående, fornuftige mennesker som er vant med å bli manipulert, eller rettere sagt en mengde ganger blitt forsøkt manipulert… MEN som var rustet til å gjennomskue eller i det minste avlede denne personen som så iherdig forsøker å overbevise om sin uskyld og som krampeaktig flytter fokus fra problemets kjerne til at det hele handler om hvordan man omgår en tenåringsjente og problemer rundt hvordan mor og datter prater sammen! HJELP! 

Og når de klarer å gi datteren en følelse av at det muligens er datteren som er problemet, når datteren sitter tilbake med inntrykket av at disse utdannete fagpersonene som har valgt barnevern som sin lidenskap…  KUN snakker etter mor sin munn, nikker gjenkjennede når hun forteller det ikke er SÅ enkelt å være mor, trossalt ble hun mor i tidlig tyveårene! (Det ble da for svingende jeg også, er vel for F… ikke alkoholliker av den grunn!) Når de kun "forstår" mor, ja da er jeg  bare ikke med lenger! Det er da vel ikke i utgangspunktet  psykologene til mor de skal være, skal de ikke VÆRE der for barnet??? Når datteren nå sitter å sier at barnevernet er feige, de tør ikke å si imot mamma!

Vet ikke om jeg skal le eller grine, men når mor går ut fra møtet og er strålende fornøyd for at NÅ ER ALT OVER, endelig er det noen som forstår hvor tøft det er å være mor. Når mor og barn har fått råd om å lære seg å snakke sammen… Og det kan de da saktens, bare datteren vil en eller annen dag! Og heldige mor da som slapp unna et eneste spørsmål eller konfrontasjon om sakens "helligste" kjerne, det virkelige problemet, det som har gjort sitt til at barna ikke kan bo sammen med henne, det hun fornekter og har gjort i mange år, det som gjør at 16-åringen gråter seg i søvn hver kveld, som har gitt datteren dårligere karakterer de siste årene. Nei, alkoholproblemer snakker tydeligvis ikke BARNEVERNET om heller!

Kan noen fortelle meg hvem som verner om barna her i landet? Hvor kan vi henvende oss?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Javel så hadde jeg et aldri så lite snev at blackout, eller for å si det som sant er: TOTAL HJERNEDØD! Og jeg skammer meg, sitter her rødmende og flau… Skjønner egentlig overhodet ikke hva som gikk av meg i går kveld!

Lett stressa, første dag på jobb etter lang ferie, alene hjemme og så ringer det på døra… Utenfor står en ung kar som så inderlig ville selge meg noen "kunstverk"…  Jeg kjøper ALDRI av dørselgere (eller det er nok ikke helt sant, for som barslende mor til førstefødte kom en gammel bestefartype på døren og han klarte jaggumeg å selge en hel serie med barnebøker innen han forsvant like fort og overraskende som han kom! Verdens vakreste eventyr var jo nettopp det jeg syntes livet var nettopp da med en liten nyfødt prinsesse i armene…)

Men i går altså… Bondefanget og i full panikk ble jeg eier av 5 malerier malt med langtifra beste kvalitet på oljen…  Jeg gremmes!!!

I alle fall, resten av kvelden gikk med til å skamme seg, utslitt og lite fornøyd med meg selv og med lovnad om å IKKE fortelle dette til noen fikk jeg lagt meg etterhvert. Dagen i dag har vært litt lettere, selvom jeg konstant har denne følelsen av å være noe så innmari lurt! Men fortrengelsens kunst, og denne gang min egen kunst kan være til hjelp…

INNTIL; I ettermiddag så banket det på døra igjen – og denne gang var jeg IKKE alene hjemme. Utenfor står denne utrolige gode selgeren og spør meg: "Har rammemakeren ringt deg i dag? Jeg var i nabolaget så jeg ville bare stikke innom for å høre om alt var i orden!"

HJELP!!!  Og da han ser at det er en herre i huset så spør han; hva syntes din mann om bildene, har han sett dem?

(Om bare dette var en utrolig dårlig drøm, det kan ikke være mulig at min fortrengte hemmelighet blir publisert alt dagen derpå!)

Jeg så nok ganske så skrekkslagen ut da jeg sa; "NO, THIS WAS MENT TO BE A SURPRISE!" For han hvisker at han er "sorry" og løper avgårde… Og bak meg står husets herre og skjønner NADA! Hvorfor i alle dager sier jeg til en selger at det var en overraskelse??? 

Joda, det hele er forklart og taklet på en *kremt* artig måte… Kunstverkene ble funnet fram fra glemselen (godt gjemt var de allerede 5 minutter etter kjøpet!) At jeg ble kreditert et godt kjøp kan jeg vel ikke skryte av…

Jeg erklærer meg herved som imun i de nærmeste 18 år for dørselgere av ymse slag og trøster meg med at det er vel ikke så gæli dersom jeg bare blir spilt dum sånn ca. hvert 20 år… 

Og moralen her må være: SANNHETEN KOMMER ALLTID FOR SIN DAG (noen ganger allerede dagen etter!)

-logite med nytt mellomnavn: Her kjøpes ikke ved dørene…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Plager meg litt… I alle fall hvis jeg virkelig tenker på hva jeg gjør!

Sitter her i mitt sommerparadis og lar meg underholde av disse småfuglene igjen…

Budsjettet på solsikkefrø er stort!

Jeg mater og mater, finner det sjarmerende at disse overfòra kulerunde fuglene venter på meg hver morgen og jeg er ikke sen å be der de kvitrer etter påfyll av frø og brødrester!

Så er det denne samvittigheten da… Jeg er her jo bare på snøfrie dager – hvordan skal disse raringene klare seg når vinteren kommer, uten meg? Og kommer de til å overleve vinteren når de så og si har blitt tvangsfòret av meg gjennom sommeren…?

Har nå begynt å tenke at jeg må reise ned hit sånn cirka en gang i uka når kulda setter inn med en stor sekk solsikkefrø…

Leser litt på pakken; Fugler kan fòres med Smart Solsikkefrø hele året og ikke bare om vinteren – om våren og sommeren øker munner å mette og denne årstiden er derfor mest føde-og energikrevende.

Så av en eller annen grunn leser jeg ikke mer på pakken! – Du vet der det står om vinter og hvordan fuglene kan lide…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Noen som vet hva slags fugl det er som lager lyder som rådyr?

Trodde et øyeblikk at rådyrene var kommet tilbake da jeg oppdaget at lyden kom fra et tre… Veldig lik lyd! Mørkt er det så vanskelig å se, men det var en fugl – jeg så den fløy… 

Har bare tatt to glass rødvin )

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Fordelen med veps er at de legger seg når mørket kommer!

Og myggen – den har jeg ikke sett mye til i år…

Ikke måker heller for den saks skyld – her er det mink i stedenfor, og de har hatt et flott kalas og spist seg mette på måkeegg!

Katter har jeg fått, fordi jeg mater småfuglene kanskje? Jeg har noen kulerunde kjøtt -og blåmeis, finker i alle farger og ikke minst spettmeis, (som er de eneste fuglene som klarer å klatre nedover trestammer…) gulspurven har forsvunnet… Pusur virker fornøyd!

Jeg våkner av rådyr som hyler om natten, en av disse har funnet ut at det er supert å stå under soveromsvinduet mitt. På dagtid står kuene der og bikkja blir hysterisk for han mener det er hans revir… Rådyrhyl vet han ikke helt hvordan han skal takle ennå! Det er forresten ikke mange dagene siden jeg heller forsto hva som var utenfor natterstid heller, trodde sletta var invadert av aper!

I brønnen er det to kjempepadder som parrer seg, jeg kommer til å fortsette å hente drikkevann…

Nesten merkelig at jeg er forskånet for snegler. Stakkars naboen, kjøkkenhagen ble fort tom! 

-Og nå har *sørenmeg* rådyrene begynt å fly også!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Barbeint med et glass rødvin

solbrun hud under sommerkjole

Frihet!

Nyter i fulle drag, så jeg kan lagre minner til tider som kommer!

-logiteprisersommeren

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg er så heldig, sitter nå og ser utover den mest fantastiske utsikt og føler endelig at kroppen begynner å forstå at det er ferie den har!

Lange late dager, fine turer med bikkja og været er bedre enn i fjor…

Det er dette som gjør at jeg overlever resten av året, og jeg unner meg en lang lang ferie, hele 6 uker denne gang og nettopp det kjennes så riktig. Ikke skal jeg rekke alt mulig eller reise rundt, skal stort sett holde meg på samme vidunderlige plassen, der livet leves rolig og stille, langt borte fra støy og mas…

Nå puster logite

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Av overskriften kan det mulighens høres ut som om jeg har noe sittende fast i kroppen ett eller annet sted, kremt… )

I går benyttet jeg meg av gaven fra "de søte små" og jeg hadde en fantastisk deilig dag! Først innsmurt i leire fra dødehavet og så en HEL time med dyp, real massasje. Det var godt det!

Dette frister virkelig til gjentagelse og jeg er nå overbevist om at dette er noe man så absolutt må unne seg selv noen ganger i året.

Følelsen som satt i kroppen gjennom ettermiddag og kveld i går og som jeg kjenner i dag også -om så litt støl kan ikke være annet enn sunt og riktig!

Nå skal jeg bevare den gode følelsen lenge slik at jeg ikke glemmer, og snart tar en runde til!

-logiteanbefaler

P.S. Synd det er så dyrt….

Tips oss hvis dette innlegget er upassende